Månedlige arkiver: november 2013

Bekymringsmelding fra en kulturarbeider

Når krybben er tom…
Regjeringens og andres kulturbudsjetter

Den blåblå regjeringen har lagt frem et budsjett som kutter med 250 millioner i kulturfeltet. Noen millioner kunne reddes av V og KrF. Likevel, dette rammer museer, biblioteker, gallerier, konsertarrangører, teatre, festivaler, kunstnere, musikere, dansere, osv. Riktignok får noen ikke fullt så store kutt som andre. Men bekymringen er stor hvem en så spør, særlig blant de mindre aktørene der ildsjelene driver virksomheten og en er avhengig av offentlig støtte.
Kulturministeren hadde et begeistret innlegg i Aftenposten nylig der hun lovpriser den «nye frihet» som kulturlivet skal få ved hjelp av mindre bevilgninger. Hurra, mindre «statlig styring» og mer «frihet». Men hva består denne friheten i?
Jo, nå skal alle som jobber med kultur få seg sponsoravtaler, og så legger regjeringen 25% av summen på toppen. Det høres jo fantastisk ut. Men – hvem skal gjøre jobben? Det er gjerne en fulltidsjobb å arbeide med sponsorer, og dette har kun de store institusjonene råd til. Dessuten – hvordan får man i stand sponsoravtaler? Allerede i en rekke år har dette vært vanskelig.
Det er begrenset hvor mye en bedrift kan spandere. Og det er begrenset hvor mange bedrifter som gidder å engasjere seg i kulturøkonomien. Det finnes få av Christian Ringnes-kaliber med den nødvendige interesse og viljen til å investere i noe som ikke gir umiddelbar avkastning.
Norge har aldri hatt en overklasse som har sett det som sin ære og sin plikt å påta se rollen som mesén for musikere eller kunstnere, spandere teatre og konsertsaler. En slik sponsorkultur som en del andre europeiske land har utviklet i århundrenes løp, er aldri vokst frem i dette landet. Men nå har regjeringen tydeligvis en naiv forestilling om at middelklassen vil påta seg denne rollen, ut av det blå nærmest.
Denne trenden har tydeligvis smittet over på lokale budsjetter. Bydelsdirektøren i bydel Alna foreslår også betydelige kutt i bevilgningene til kultur og frivillighet. Hva dette betyr i en ressursfattig bydel, er enkelt å tenke seg: Når offentlige midler forsvinner, vil kulturelle tilbud bli dyrere, med den følge at en del mennesker vil tenke seg om to ganger før de kjøper en kino- eller konsertbillett. For skatteletten som regjeringen forespeiler oss blir jo for vanlige lønnsmottakere spist opp av økte trygdeavgifter og kutt i rentefradragene for boliglån. En må altså frykte at publikum vil svikte, noe som igjen fører til at kulturtilbudene legges ned.
Som ansvarlig for kulturarbeidet i Østre Aker kirke håper jeg selvfølgelig at vårt publikum vil være trofast, selv om heller ikke vi vil kunne unngå en økning i billettprisene til neste år. Men vi lover fortsatt høy kvalitet – og gratis adgang for barn og unge opp til 16 år!

Vi er i gang!

I 2013 begynte Østre Aker prosti sin egen Groruddalssatsing.

Ett av prosjektene handler om profilering av Østre Aker kirke mot de nye boområdene som dukker opp på alle kanter av kirken.

Katedralparken er en del av dette prosjektet, og innebærer blant annet oppussing av de vernede bygningene rundt kirken og oppgradering av Pilegrimsleden i tråd med den rivende byutviklingen rundt oss.

Følg oss her, tips oss her: Velkommen til en spennende reise!