Kategoriarkiv: kultur

… så taket løftet seg!

2015-10-17 Duo octava

Fra en stor konsert i katedralen lørdag 17.10.2015: Povilas og Torill Syrrist-Gelgota, Minsk Kammerorkester og dirigent Rune Bergmann (foto Rolf Kristiansen)

I dag kom lastebilen som hentet 34 stoler,notepulter, ledninger og plattinger som skulle tilbake til Musikkhøgskolen. Dermed er lørdagens konsert omsider historie også hva angår det praktiske. Det har vært mye for- og etterarbeid, men du verden, det har vært verdt det! Tusen takk til Torolf Mørk Karlsen for produsentjobben, til Minsk Kammerorkester for flott musikk, til Ieva Berzina for en strålende innsats som klaversolist og til Povilas og Torill Syrrist-Gelgota for vakkert bratsj- og cellospill! En uforglemmelig aften for alle oss som fikk høre på!

Og så var tre av komponistene tilstede – ikke Puccini, heller ikke Beethoven, av nærliggende årsaker, men de nålevende:

Kjell Mørk Karlsen som har skrevet en herlig konsert for klaver og kammerorkester. Morten Gaathaug bidro med sitt gripende verk til minne om den «Hvite rose», en tysk motstandsgruppe bestående av en håndfull studenter som ble henrettet av Hitlers bødler. Og Kjell Marcussen med sin vakre dobbelkonsert for bratsj, cello og kammerorkester.

Orkester og solister hadde en spesiell utfordring denne gangen, idet de måtte «underkaste» seg tre dirigentstudenter. Det skal mye profesjonalitet til for at resultatet skal bli bra, og det ble det. For øvrig dirigerte den internasjonalt anerkjente Rune Bergmann samtidsmusikken.

Men den største opplevelsen for undertegnede var pianisten, vår egen Ieva Berzina. Sist lørdag fikk hun virkelig utfolde seg som den konsertpianisten hun er, både i Kjell Mørk Karlsens konsert og ikke minst i Beethovens kanskje vakreste klaverkonsert nr.4. Da var det som om kirketaket løftet seg!

La de tusen blomster blomstre!

 

gamle stauder

Dugnadsgjeng etterlyses!

18.august kl.18 og og 1.september kl.18 er det tillyst dugnad utenfor Østre Aker kirke. Vil du være med og anlegge et stort blomsterbed i 1860-stil, til ære for Østre Akers første sokneprest Hans Gynter Magelssen? Han elsket alt som vokser og gror og fikk plantet mange av trærne som den dag i dag gjør kirkegården til en grønn oase.

Vi har allerede fått

– tilsagn fra kirkegårdsbetjeningen om å grave og legge jord der bedet skal være

– skiferheller fra Sigvartsen Steinindustri på Grorud til å anlegge en sti gjennom bedet

– penger fra Bydel Alna til å kjøpe noen planter

– tilsagn fra Oppsal hagelag og Hageselskapet om faglig bistand

Vi trenger

– mennesker med lyst til å plante og legge stein, og senere til å hjelpe til med vedlikehold av bedet

– plantedonasjoner: Har du avleggere eller frø av for eksempel Løytnantshjerte, Daglilje, Fredløs (Lysimachia), Iris, Vårkjæreminne (Omphalodes verna), Engnellik, Floks, Spir (Astilbe), Ridderspore, Akeleie, Skrinneblomst (Arabis), Asters eller Bergenia , så tar vi gjerne imot.

Vi tilbyr

– en hyggelig kveld, kaffe og noe godt å bite i!

Gi gjerne beskjed dersom du vil være med til prosjektleder Heinke Foertsch, mail hf348@kirken.no  eller mobil 97156893

 

 

 

Noen må flytte, noen kan bli

2015-05 svarttrostreirRugesesongen er i full gang igjen, gråtrosten har inntatt vindusnisjen i klokkerboligen og svarttrosten sitter på eggene over en av kirkens sidedører. Også i trærne rundt kirken er det aktivitet. Men noen av redebyggerne må nok flytte til uka når de store grantrærne bak kirkestallen felles. Synd, vil sikkert noen si – 150 år gamle trær! Men de har i årenes løp vokst seg inn i stallveggen. Skal den historiske bygningen reddes, må trærne vike.

Over helgen vil treklatrerne innta granene og ta dem ned, bit for bit, slik at de ikke skader stallen. Så kan forhåpentligvis bevaringsarbeidet starte i løpet av sommeren.

Kirkestallene rundt 1900. Allerede da var grantrærne store - de ruver fortsatt og har begynt å skade bygningen.

Kirkestallene rundt 1900. Allerede da var grantrærne store – de ruver fortsatt og har begynt å skade bygningen.

 

 

Hurra – kirkestallene er reddet!

kirkestallen, baksidePer dags dato er de historisk verdifulle stallene ved Østre Aker kirke et sørgelig syn. Men i dag kom gladmeldingen: Norsk Kulturminnefond har bevilget kr. 250.000 til deres bevaring! Det betyr at vi endelig kommer i gang med sikring av bygningen. Det første som må skje er å fjerne de enorme grantrærne som står bak stallbygningen og er til skade for den. Riktignok kan en si at trærne med sitt nåledryss over tid også har bidratt til å holde taket tett, i og med at de ble til jord og sugde opp mye nedbør. Men en hver skjønner at dette ikke er noen varig løsning.. De bevilgede midlene gir oss også mulighet til å fornye takbelegget og komme i gang med å kle veggene på ny, samt fornye dørene.

Og drømmen om å skape liv rundt kirken er ikke bare utopi. Stallene kan bygges om til å tas i bruk igjen, om ikke til tjoring av hester og parkering av vogner. Kanskje det kan bli plass for små verksteder der, eller ideen om et kirkemuseum lar seg gjennomføre?

Kanskje du  som leser dette har en ide? Kom gjerne med forslag!

 

Julegave!

chagall-windows-cc-al-lanni

Den russiske kunstneren Marc Chagal var en mester med farger.

Vår egen Daina Molvika, komponist og organist i Haugerud kirke, er en mester med toner og klanger. Musikken har elementer av ortodoks kirkemusikk og latvisk folkemusikk og minner litt om Arvo Pärt og litt om John Taverner. Hennes verk Sacrificium, Jubilate og Glassbilder ble urfremført i Østre Aker kirke på Allehelgensdag. Nå kan du laste ned filen med konsertopptaket – nyt den!

God jul!

2014 Allehelgenskonsert

Adventstid er tid for musikk

 

Idet de første snøfillene daler ned over katedralparken og Østre Aker kirke, forberedes flere musikalske begivenheter. Først ute er Oslo kammerkor, ett av Norges beste kor. 1.søndag i advent, 30.november kl.19 holder koret konsert med folketoner og klassiske advents- og juleperler. Dirigent er den kritikerroste Håkon Daniel Nystedt, barnebarn til komponisten Knut Nystedt som ville fylt 100 år i 2015.
Billetter selges ved inngangen (150 / 100 / barn og skoleelever gratis)

2014-11 Flyer OKK november 2014

En helaften med urfremføringer og et komponistdebut

allehelgenskonsert

Velkommen til en sjelden begivenhet: Et komponistdebut! Enda mer: En ung kvinnelig komponists konsertdebut!

Daina Molvika, organist i Haugerud kirke, har skrevet musikk som har vært fremført delvis i noen festgudstjenester. Nå får vi høre dem i sin helhet og i en egen konsert.
Kombinasjonen strykere, klokkespill og orgel er noe uvanlig, men uvanlig vakker. Mer vant er vi til samspill mellom messingblåsere og orgel. I dette tilfellet blir det både vart og mektig.

Musikken passer svært godt til en mørk høstkveld med tente lys på gravene rundt Østre Aker kirke. Den inviterer til ettertanke og ro, samtidig som dens lyse sider formidler håp, kjærlighet, takknemlighet og glede.

Skuespiller Noralv Teigen, kjent fra bl.a. utallige riksteater-turneer, bidrar med tekster mellom verkene.

Billetter ved inngangen (150 / 100 / kontantbetaling, skoleungdom gratis)

Historisk vandring på kirkegården

 

 

Vet du hva en overpostpakkmester er? Eller en banemester?

 

Kristi Himmelfartsdag vandret 15 historieinteresserte mennesker på kirkegården. Østre Aker kirke er moderkirken til det vi i dag kaller Groruddalen og helt sør til Klemetsrud. På kirkegården finner du tydelige spor etter menneskene som formet området fra 1860 og fremover.

 

Blant annet banemesteren.

 

Det er banemester Narvesen vi snakker om. Han var banemester på Bryn stasjon. Stasjonen symboliserer begynnelsen på industrien langs Alnaelva. Hovedbanen ble anlagt her i 1854. Frem til 1856 stoppet togene bare her på vei til byen, og da for å skru på bremsene. Strekningen fra Bryn til sentrum var i mange år Norges bratteste. I løpet av 1860-årene vokste en stasjonsby frem.

 

Og overpostpakkmesteren.

 

Han jobbet i posten, naturligvis. Så mye kan vi gjette. Postmuseet på Lillehammer har fortalt at en overpostpakkmester var en meget viktig stilling. Han jobbet i tiden før det ble postnummer i Oslo, og han hadde tatt tøffe geografitester for å lære seg hver minste lille gate og stræde i byen.

 

For ikke å forglemme rodemesteren, tobaksspindermesteren, kardemesteren, vognmannen, drosjeeieren, billettsjefen eller lagersjefen.

 

Kirkegården er full av læring.

 

Ta kontakt, så organiserer vi en tur.

Bekymringsmelding fra en kulturarbeider

Når krybben er tom…
Regjeringens og andres kulturbudsjetter

Den blåblå regjeringen har lagt frem et budsjett som kutter med 250 millioner i kulturfeltet. Noen millioner kunne reddes av V og KrF. Likevel, dette rammer museer, biblioteker, gallerier, konsertarrangører, teatre, festivaler, kunstnere, musikere, dansere, osv. Riktignok får noen ikke fullt så store kutt som andre. Men bekymringen er stor hvem en så spør, særlig blant de mindre aktørene der ildsjelene driver virksomheten og en er avhengig av offentlig støtte.
Kulturministeren hadde et begeistret innlegg i Aftenposten nylig der hun lovpriser den «nye frihet» som kulturlivet skal få ved hjelp av mindre bevilgninger. Hurra, mindre «statlig styring» og mer «frihet». Men hva består denne friheten i?
Jo, nå skal alle som jobber med kultur få seg sponsoravtaler, og så legger regjeringen 25% av summen på toppen. Det høres jo fantastisk ut. Men – hvem skal gjøre jobben? Det er gjerne en fulltidsjobb å arbeide med sponsorer, og dette har kun de store institusjonene råd til. Dessuten – hvordan får man i stand sponsoravtaler? Allerede i en rekke år har dette vært vanskelig.
Det er begrenset hvor mye en bedrift kan spandere. Og det er begrenset hvor mange bedrifter som gidder å engasjere seg i kulturøkonomien. Det finnes få av Christian Ringnes-kaliber med den nødvendige interesse og viljen til å investere i noe som ikke gir umiddelbar avkastning.
Norge har aldri hatt en overklasse som har sett det som sin ære og sin plikt å påta se rollen som mesén for musikere eller kunstnere, spandere teatre og konsertsaler. En slik sponsorkultur som en del andre europeiske land har utviklet i århundrenes løp, er aldri vokst frem i dette landet. Men nå har regjeringen tydeligvis en naiv forestilling om at middelklassen vil påta seg denne rollen, ut av det blå nærmest.
Denne trenden har tydeligvis smittet over på lokale budsjetter. Bydelsdirektøren i bydel Alna foreslår også betydelige kutt i bevilgningene til kultur og frivillighet. Hva dette betyr i en ressursfattig bydel, er enkelt å tenke seg: Når offentlige midler forsvinner, vil kulturelle tilbud bli dyrere, med den følge at en del mennesker vil tenke seg om to ganger før de kjøper en kino- eller konsertbillett. For skatteletten som regjeringen forespeiler oss blir jo for vanlige lønnsmottakere spist opp av økte trygdeavgifter og kutt i rentefradragene for boliglån. En må altså frykte at publikum vil svikte, noe som igjen fører til at kulturtilbudene legges ned.
Som ansvarlig for kulturarbeidet i Østre Aker kirke håper jeg selvfølgelig at vårt publikum vil være trofast, selv om heller ikke vi vil kunne unngå en økning i billettprisene til neste år. Men vi lover fortsatt høy kvalitet – og gratis adgang for barn og unge opp til 16 år!