Hjelp!

kirkestallen, frontTa vare på historien!

Det er vår i lufta. Hvitveisen blomstrer, et lett regn faller. Et engelsk fly har kurs mot Oslo og Nordmarka. Over skogen ved Kjelsås et sted slipper piloten ut en kasse med våpen. Det tar et par dager før to personer går innover i skogen og begynner å lete. Etter kort tid finner de en trekasse som er knust på en side. De kan se et glimt av metall.

Kassen med våpnene blir fraktet med lastebil til Fjellhus. Kirketjener Bjørn Sundby i Østre Aker står parat ved huset sitt og lemper kassen ned i kjelleren. Neste dag, når han skal på jobb, tar han noen våpen i ryggsekken og sykler avgårde. Tre dager tar det å få med alle våpnene. Han gjemmer dem i kirkestallene.

Idet et stort begravelsesfølge går ut av kirken, og kirkeklokkene ringer over hele dalen, løper han og to andre med våpnene i armene inn bakveien til prestesakristiet i Østre Aker kirke. I de siste månedene før krigens slutt drev motstandsbevegelsens menn og kvinner våpentrening her.

Krigen har så mange ukjente helter. Så mange som er glemt. Hver familie i Norge har sikkert slike små historier, små fliker av liv. Og med hver dag mister vi en historie, et minne. Og med hver dag forfaller de historisk unike stallene ved Østre Aker kirke.

Vi har nå prøvd det aller meste. Byantikvaren innser stallenes verdi, men gir oss ikke støtte til oppussing fordi eieren, Kirkelig fellesråd i Oslo, er en offentlig etat. Sparebankstiftelsen har heller ingen midler å avse. Søknaden til Kulturminnefondet er ikke heller innvilget.

Imens vokser de store grantrærne videre og truer bygningen, sammen med vær og vind. De skulle vært felt for lengst (men det koster ca 50.000) og bygningene restaurert (som koster ca 600.000).

Dette er en bønn om hjelp. Er det noen som har idéer? Er det noen som har erfaringer? Vær så snill: Del dem med oss. Et kulturminne er i ferd med å gå tapt, og historiene med det.