Stikkordarkiv: kultur

… så taket løftet seg!

2015-10-17 Duo octava

Fra en stor konsert i katedralen lørdag 17.10.2015: Povilas og Torill Syrrist-Gelgota, Minsk Kammerorkester og dirigent Rune Bergmann (foto Rolf Kristiansen)

I dag kom lastebilen som hentet 34 stoler,notepulter, ledninger og plattinger som skulle tilbake til Musikkhøgskolen. Dermed er lørdagens konsert omsider historie også hva angår det praktiske. Det har vært mye for- og etterarbeid, men du verden, det har vært verdt det! Tusen takk til Torolf Mørk Karlsen for produsentjobben, til Minsk Kammerorkester for flott musikk, til Ieva Berzina for en strålende innsats som klaversolist og til Povilas og Torill Syrrist-Gelgota for vakkert bratsj- og cellospill! En uforglemmelig aften for alle oss som fikk høre på!

Og så var tre av komponistene tilstede – ikke Puccini, heller ikke Beethoven, av nærliggende årsaker, men de nålevende:

Kjell Mørk Karlsen som har skrevet en herlig konsert for klaver og kammerorkester. Morten Gaathaug bidro med sitt gripende verk til minne om den «Hvite rose», en tysk motstandsgruppe bestående av en håndfull studenter som ble henrettet av Hitlers bødler. Og Kjell Marcussen med sin vakre dobbelkonsert for bratsj, cello og kammerorkester.

Orkester og solister hadde en spesiell utfordring denne gangen, idet de måtte «underkaste» seg tre dirigentstudenter. Det skal mye profesjonalitet til for at resultatet skal bli bra, og det ble det. For øvrig dirigerte den internasjonalt anerkjente Rune Bergmann samtidsmusikken.

Men den største opplevelsen for undertegnede var pianisten, vår egen Ieva Berzina. Sist lørdag fikk hun virkelig utfolde seg som den konsertpianisten hun er, både i Kjell Mørk Karlsens konsert og ikke minst i Beethovens kanskje vakreste klaverkonsert nr.4. Da var det som om kirketaket løftet seg!

Hurra – kirkestallene er reddet!

kirkestallen, baksidePer dags dato er de historisk verdifulle stallene ved Østre Aker kirke et sørgelig syn. Men i dag kom gladmeldingen: Norsk Kulturminnefond har bevilget kr. 250.000 til deres bevaring! Det betyr at vi endelig kommer i gang med sikring av bygningen. Det første som må skje er å fjerne de enorme grantrærne som står bak stallbygningen og er til skade for den. Riktignok kan en si at trærne med sitt nåledryss over tid også har bidratt til å holde taket tett, i og med at de ble til jord og sugde opp mye nedbør. Men en hver skjønner at dette ikke er noen varig løsning.. De bevilgede midlene gir oss også mulighet til å fornye takbelegget og komme i gang med å kle veggene på ny, samt fornye dørene.

Og drømmen om å skape liv rundt kirken er ikke bare utopi. Stallene kan bygges om til å tas i bruk igjen, om ikke til tjoring av hester og parkering av vogner. Kanskje det kan bli plass for små verksteder der, eller ideen om et kirkemuseum lar seg gjennomføre?

Kanskje du  som leser dette har en ide? Kom gjerne med forslag!

 

Julegave!

chagall-windows-cc-al-lanni

Den russiske kunstneren Marc Chagal var en mester med farger.

Vår egen Daina Molvika, komponist og organist i Haugerud kirke, er en mester med toner og klanger. Musikken har elementer av ortodoks kirkemusikk og latvisk folkemusikk og minner litt om Arvo Pärt og litt om John Taverner. Hennes verk Sacrificium, Jubilate og Glassbilder ble urfremført i Østre Aker kirke på Allehelgensdag. Nå kan du laste ned filen med konsertopptaket – nyt den!

God jul!

2014 Allehelgenskonsert

En helaften med urfremføringer og et komponistdebut

allehelgenskonsert

Velkommen til en sjelden begivenhet: Et komponistdebut! Enda mer: En ung kvinnelig komponists konsertdebut!

Daina Molvika, organist i Haugerud kirke, har skrevet musikk som har vært fremført delvis i noen festgudstjenester. Nå får vi høre dem i sin helhet og i en egen konsert.
Kombinasjonen strykere, klokkespill og orgel er noe uvanlig, men uvanlig vakker. Mer vant er vi til samspill mellom messingblåsere og orgel. I dette tilfellet blir det både vart og mektig.

Musikken passer svært godt til en mørk høstkveld med tente lys på gravene rundt Østre Aker kirke. Den inviterer til ettertanke og ro, samtidig som dens lyse sider formidler håp, kjærlighet, takknemlighet og glede.

Skuespiller Noralv Teigen, kjent fra bl.a. utallige riksteater-turneer, bidrar med tekster mellom verkene.

Billetter ved inngangen (150 / 100 / kontantbetaling, skoleungdom gratis)

Hell i uhell?

ødelagt stalldør

Stakkars  uheldige bilist som ble sviktet av håndbrekket – ferden over parkeringsplassen ved Østre Aker kirke endte i kirkestallen, i hvert fall nesten. Siden dette vel er en forsikringssak, håper vi at døren og karmen blir som ny(restaurert) og kan vise hvordan hele bygningen skulle vært. Kanskje det kan være starten på en innsamling av bidrag til å ta fatt på totalrestaureringen?

 

Hjelp!

kirkestallen, frontTa vare på historien!

Det er vår i lufta. Hvitveisen blomstrer, et lett regn faller. Et engelsk fly har kurs mot Oslo og Nordmarka. Over skogen ved Kjelsås et sted slipper piloten ut en kasse med våpen. Det tar et par dager før to personer går innover i skogen og begynner å lete. Etter kort tid finner de en trekasse som er knust på en side. De kan se et glimt av metall.

Kassen med våpnene blir fraktet med lastebil til Fjellhus. Kirketjener Bjørn Sundby i Østre Aker står parat ved huset sitt og lemper kassen ned i kjelleren. Neste dag, når han skal på jobb, tar han noen våpen i ryggsekken og sykler avgårde. Tre dager tar det å få med alle våpnene. Han gjemmer dem i kirkestallene.

Idet et stort begravelsesfølge går ut av kirken, og kirkeklokkene ringer over hele dalen, løper han og to andre med våpnene i armene inn bakveien til prestesakristiet i Østre Aker kirke. I de siste månedene før krigens slutt drev motstandsbevegelsens menn og kvinner våpentrening her.

Krigen har så mange ukjente helter. Så mange som er glemt. Hver familie i Norge har sikkert slike små historier, små fliker av liv. Og med hver dag mister vi en historie, et minne. Og med hver dag forfaller de historisk unike stallene ved Østre Aker kirke.

Vi har nå prøvd det aller meste. Byantikvaren innser stallenes verdi, men gir oss ikke støtte til oppussing fordi eieren, Kirkelig fellesråd i Oslo, er en offentlig etat. Sparebankstiftelsen har heller ingen midler å avse. Søknaden til Kulturminnefondet er ikke heller innvilget.

Imens vokser de store grantrærne videre og truer bygningen, sammen med vær og vind. De skulle vært felt for lengst (men det koster ca 50.000) og bygningene restaurert (som koster ca 600.000).

Dette er en bønn om hjelp. Er det noen som har idéer? Er det noen som har erfaringer? Vær så snill: Del dem med oss. Et kulturminne er i ferd med å gå tapt, og historiene med det.

Godt nytt katedral-år, og takk for det gamle!

Et år med mange gudstjenester, vielser, begravelser og kulturarrangementer ligger snart bak oss. Flere tusen mennesker har oppsøkt kirken i 2013. Tilbakemeldingene er gode:
– fordi vi ikke har kastet oss på reformbølgen, men har beholdt gudstjenesteliturgien uten de store endringene. Etter en grundig gjennomgang av ny gudstjenestemusikk fant gudstjenesteutvalget ut at musikken av Egil Hovland og Trond Kverno fungerer like godt som da den kom på 1980-tallet. Og folk er takknemlig for at de kjenner igjen liturgien også etter noen år uten gudstjenestebesøk.
– fordi kulturarrangementene har holdt høy kvalitet, om det er en Prøysen-kveld på menighetshuset eller en korkonsert i kirken.
– fordi kirken er åpen på dagtid så sant noen av oss ansatte er på kontoret. Mange som kommer for å se til gravene går gjerne innom. Noen bare ser på rommet, noen tenner et lys eller skriver en bønn på et ark som vi tar vare på og innlemmer i vår bønn. Særlig på julaften var det en sterk opplevelse for noen å kunne tenne lys mens kirken var åpen mellom gudstjeneste og innringing av julen.
– fordi kirkegården vår er et velholdt sted, takket være dyktige medarbeidere fra Gravferdsetaten. Den er så mangt: en grønn oase, et sted for «historiske fotavtrykk» i form av gravinnskripsjoner, og et fredens sted. Enkelte tvilte nok litt ved det siste da barn hadde en halloween-vandring i regi av trosopplæringen, men det var nettopp dette de lærte: at kirkegården er et fredelig sted som brukes med respekt.

Alt dette skal fortsette. Og mere til:
Vi håper å komme i gang med restaurering av kirkestallene for å gjøre hele området rundt Østre Aker kirke mere tiltalende. Søknader om støtte er sendt til Kulturminnefondet og til Byantikvaren, men for å fullføre prosjektet trengs det private tilskudd.
Til sommeren drømmer vi om å kunne invitere til Hans Gynther Magelssens blomstershow.
Og vi vil gjerne etablere et beboerbibliotek i menighetshuset, etter forslag fra deltakere på idekonferansen i november.

Velkommen med flere ideer og til å delta på arrangementer.

Godt nytt år!

Bekymringsmelding fra en kulturarbeider

Når krybben er tom…
Regjeringens og andres kulturbudsjetter

Den blåblå regjeringen har lagt frem et budsjett som kutter med 250 millioner i kulturfeltet. Noen millioner kunne reddes av V og KrF. Likevel, dette rammer museer, biblioteker, gallerier, konsertarrangører, teatre, festivaler, kunstnere, musikere, dansere, osv. Riktignok får noen ikke fullt så store kutt som andre. Men bekymringen er stor hvem en så spør, særlig blant de mindre aktørene der ildsjelene driver virksomheten og en er avhengig av offentlig støtte.
Kulturministeren hadde et begeistret innlegg i Aftenposten nylig der hun lovpriser den «nye frihet» som kulturlivet skal få ved hjelp av mindre bevilgninger. Hurra, mindre «statlig styring» og mer «frihet». Men hva består denne friheten i?
Jo, nå skal alle som jobber med kultur få seg sponsoravtaler, og så legger regjeringen 25% av summen på toppen. Det høres jo fantastisk ut. Men – hvem skal gjøre jobben? Det er gjerne en fulltidsjobb å arbeide med sponsorer, og dette har kun de store institusjonene råd til. Dessuten – hvordan får man i stand sponsoravtaler? Allerede i en rekke år har dette vært vanskelig.
Det er begrenset hvor mye en bedrift kan spandere. Og det er begrenset hvor mange bedrifter som gidder å engasjere seg i kulturøkonomien. Det finnes få av Christian Ringnes-kaliber med den nødvendige interesse og viljen til å investere i noe som ikke gir umiddelbar avkastning.
Norge har aldri hatt en overklasse som har sett det som sin ære og sin plikt å påta se rollen som mesén for musikere eller kunstnere, spandere teatre og konsertsaler. En slik sponsorkultur som en del andre europeiske land har utviklet i århundrenes løp, er aldri vokst frem i dette landet. Men nå har regjeringen tydeligvis en naiv forestilling om at middelklassen vil påta seg denne rollen, ut av det blå nærmest.
Denne trenden har tydeligvis smittet over på lokale budsjetter. Bydelsdirektøren i bydel Alna foreslår også betydelige kutt i bevilgningene til kultur og frivillighet. Hva dette betyr i en ressursfattig bydel, er enkelt å tenke seg: Når offentlige midler forsvinner, vil kulturelle tilbud bli dyrere, med den følge at en del mennesker vil tenke seg om to ganger før de kjøper en kino- eller konsertbillett. For skatteletten som regjeringen forespeiler oss blir jo for vanlige lønnsmottakere spist opp av økte trygdeavgifter og kutt i rentefradragene for boliglån. En må altså frykte at publikum vil svikte, noe som igjen fører til at kulturtilbudene legges ned.
Som ansvarlig for kulturarbeidet i Østre Aker kirke håper jeg selvfølgelig at vårt publikum vil være trofast, selv om heller ikke vi vil kunne unngå en økning i billettprisene til neste år. Men vi lover fortsatt høy kvalitet – og gratis adgang for barn og unge opp til 16 år!