Stikkordarkiv: vedlikehold

Vår i katedralparken med humler og bier

2016-05-09 påskeliljer 2016-05-09 røde tulipaner 2016-05-12 Magelssens minnebed 2016-04-19 Magelssens minnebed 1

Det våres i sokneprest Magelssens minnebed! I skrivende stund er krokus og iris selvsagt avblomstret, nå er det tulipanenes tid. Det er gledelig å se at humler og bier forsyner seg av blomsterstøv og nektar. Som kjent er bestanden av pollinerende insekter i sterk tilbakegang, i noen områder tilmed truet av utryddelse, med klar innvirkning på verdens matproduksjon.

Katedralparkens nye nabo, OBOS-eide Ulven A/S, tar interessant nok tak i behovet for grøntmiljø der folk skal bo, med utgangspunkt i bier og humler og andre pollinerende insekter. En første workshop om dette arrangeres i begynnelsen av juni. De nærmeste ukene skal tettheten av pollinerende insekter på Ulven kartlegges. Antakelig finnes det ikke store bestander av dem i de områdene som nå er preget av industri- og lagerbygninger. Med andre ord finnes det et stort forbedringspotensial. Hvis Ulven skal være «et sted der boligdrømmer oppfylles og et grønnere samfunn bygges», er det viktig å se på hva som gagner pollinerende insekter: Byggemåte, grøntanlegg, utemøblering. Det samme vil gjøre området attraktivt for fremtidige boligkjøpere. Workshopen samler arkitekter, representanter for utbyggerne og for Bybi, gravferdsetaten og lokalbefolkningen.

Imens kan du nyte blomstringen utenfor Østre Aker kirke!

 

 

Hurra – kirkestallene er reddet!

kirkestallen, baksidePer dags dato er de historisk verdifulle stallene ved Østre Aker kirke et sørgelig syn. Men i dag kom gladmeldingen: Norsk Kulturminnefond har bevilget kr. 250.000 til deres bevaring! Det betyr at vi endelig kommer i gang med sikring av bygningen. Det første som må skje er å fjerne de enorme grantrærne som står bak stallbygningen og er til skade for den. Riktignok kan en si at trærne med sitt nåledryss over tid også har bidratt til å holde taket tett, i og med at de ble til jord og sugde opp mye nedbør. Men en hver skjønner at dette ikke er noen varig løsning.. De bevilgede midlene gir oss også mulighet til å fornye takbelegget og komme i gang med å kle veggene på ny, samt fornye dørene.

Og drømmen om å skape liv rundt kirken er ikke bare utopi. Stallene kan bygges om til å tas i bruk igjen, om ikke til tjoring av hester og parkering av vogner. Kanskje det kan bli plass for små verksteder der, eller ideen om et kirkemuseum lar seg gjennomføre?

Kanskje du  som leser dette har en ide? Kom gjerne med forslag!

 

Låvende utvikling

ØA prestegårdslåven

Neida, det er ingen skrivefeil i overskriften. For prestegårdslåven ble restaurert i høst, fikk nytt tak og ny maling på veggene. Kirkelig fellesråd bekostet oppussingen. Låven brukes som lager av bl.a. gravferdsetaten og fellesrådets orgelstemmer.

Alt som blir vedlikeholdt innenfor katedralparkens område, er vi glad for! Dessuten: Jo mer som gjøres i den ene enden, desto mer synes det hvordan resten forfaller. Kirkestallen er nødtørftig reparert der en dør ble skadet i sommer, men resten er det ikke gjort noe med. Vi hadde noen kreative forslag om å selge stallen for en symbolsk sum til en frivillig organisasjon for å bli tilskuddsberettiget, restaurere og så selge tilbake til Kirkelig fellesråd, men dette falt ikke i smak. Så er det vel ikke noe annet å gjøre enn å vente på en «rik onkel» eller en politiker eller tre med hjerte for historiske bygg. Eller?

God helg,  nyt snøværet.

 

 

Nedtur for kirkestallene

Rett før sommerferien kom avslag også på den siste av våre tre søknader om midler til restaurering av kirkestallene. Det er åpenbart et handicap at stallenes eier er «offentlig» etat. For selv om statskirken er avviklet, er kirken ikke enda eget rettsubjekt og dermed privat. M.a.o. Kirkelig fellesråd i  Oslo (KFiO)som forvalter eiendommene er offentlig og blir dermed ikke tilgodesett. Vi foreslo å selge stallene for en symbolsk sum til en velforening eller historielag for å kunne sende nye søknader fra en privat eier, få tilgang til midler, restaurere stallene og så selge dem tilbake til KFiO – men dette var ikke «salgbart». KFiO antyder muligheten for en ny henvendelse til Oslo kommune i håp om budsjettmidler derfra. Den som lever får se..

Den ødelagte stalldøra er reparert og noen hull er tettet. Dette er tross alt litt fremgang.

 

 

Hell i uhell?

ødelagt stalldør

Stakkars  uheldige bilist som ble sviktet av håndbrekket – ferden over parkeringsplassen ved Østre Aker kirke endte i kirkestallen, i hvert fall nesten. Siden dette vel er en forsikringssak, håper vi at døren og karmen blir som ny(restaurert) og kan vise hvordan hele bygningen skulle vært. Kanskje det kan være starten på en innsamling av bidrag til å ta fatt på totalrestaureringen?

 

Hjelp!

kirkestallen, frontTa vare på historien!

Det er vår i lufta. Hvitveisen blomstrer, et lett regn faller. Et engelsk fly har kurs mot Oslo og Nordmarka. Over skogen ved Kjelsås et sted slipper piloten ut en kasse med våpen. Det tar et par dager før to personer går innover i skogen og begynner å lete. Etter kort tid finner de en trekasse som er knust på en side. De kan se et glimt av metall.

Kassen med våpnene blir fraktet med lastebil til Fjellhus. Kirketjener Bjørn Sundby i Østre Aker står parat ved huset sitt og lemper kassen ned i kjelleren. Neste dag, når han skal på jobb, tar han noen våpen i ryggsekken og sykler avgårde. Tre dager tar det å få med alle våpnene. Han gjemmer dem i kirkestallene.

Idet et stort begravelsesfølge går ut av kirken, og kirkeklokkene ringer over hele dalen, løper han og to andre med våpnene i armene inn bakveien til prestesakristiet i Østre Aker kirke. I de siste månedene før krigens slutt drev motstandsbevegelsens menn og kvinner våpentrening her.

Krigen har så mange ukjente helter. Så mange som er glemt. Hver familie i Norge har sikkert slike små historier, små fliker av liv. Og med hver dag mister vi en historie, et minne. Og med hver dag forfaller de historisk unike stallene ved Østre Aker kirke.

Vi har nå prøvd det aller meste. Byantikvaren innser stallenes verdi, men gir oss ikke støtte til oppussing fordi eieren, Kirkelig fellesråd i Oslo, er en offentlig etat. Sparebankstiftelsen har heller ingen midler å avse. Søknaden til Kulturminnefondet er ikke heller innvilget.

Imens vokser de store grantrærne videre og truer bygningen, sammen med vær og vind. De skulle vært felt for lengst (men det koster ca 50.000) og bygningene restaurert (som koster ca 600.000).

Dette er en bønn om hjelp. Er det noen som har idéer? Er det noen som har erfaringer? Vær så snill: Del dem med oss. Et kulturminne er i ferd med å gå tapt, og historiene med det.